Av Vandana Shiva

Mens offentligheten er opptatt av miltbrannsskremselet, er det en helt annen bio-terror som truer Indias bønder og vårt biologiske mangfold. I Gujarat i Vest-India har man oppdaget at ti tusen hektar jord er blitt ulovlig beplantet med genmodifisert bomull.

Indias miljøverndepartement har en egen komite; "Genetic Engineering Approval Committee" (GEAC) som skal godkjenne bruken av alle nye genmodifiserte planter. Denne komiteen har hatt et møte hvor det ble tatt den banebrytende beslutningen å ødelegge alle stående avlinger med genmodifisert bomull. Beslutningen skulle iverksettes av den statlige bioteknologiske koordineringskomité.

Genmodifisert bomull ville aldri ha spredd seg i et slikt omfang dersom lover og reguleringer hadde blitt etterlevd tidligere. Innføringen av genmodifisert bomull har skjedd gjennom utallige ulovligheter og brudd på biologiske sikkerhetsbestemmelser.

I 1989 ble alle bestemmelser som skulle regulere genmodifiserte organismer innordnet Miljøvernloven fra 1986. Lovene for biologisk sikkerhet fikk navnet "Regler for framstilling, bruk, import, eksport og lagring av potensielt farlige mikro-organismer, genmodifiserte organismer eller celler".

Skal man importere genmodifiserte organismer eller bruke dem i større skala er det absolutt påkrevet at dette godkjennes av GEAC. Også forsøk i felten med disse produktene må godkjennes av GEAC. Slike forsøk virker jo også inn på jordsmonnet, andre planter, insekter og dyr.

En annen komite heter "Review Committee on Genetic Manipulation" (RCGM) og sorterer under departementet for bioteknologi (DBT). Godkjenning fra denne komiteen er nødvendig hvis man vil igangsette eksperimenter med genmodifisering i laboratorier eller veksthus dvs. i avstengte miljøer. Innføringen av genmodifisert bomull i India har vært ulovlig fra første stund. Modifiserte gener ble importert ulovlig av Mahyco uten godkjenning fra GEAC. I 1998 gikk Mahyco inn i et partnerskap med Monsanto. Deretter kjøpte Monsanto opp 27 % av aksjene i Mahyco og de to selskapene begynte med forsøk på åpen mark i ni delstater uten godkjenning fra GEAC.

Disse forsøkene var derfor et klart brudd på Miljøvernloven. I India er jordbruket et delstats-anliggende. Disse forsøkene er derfor grunnlovsstridige da ingen av de ni delstatene ble orientert av selskapene. De komiteer som ifølge loven skal godkjenne slike tiltak ble ikke engang underrettet.

En indisk stiftelse, " the Research Foundation for Science, Technology and Ecology" gikk til høyesterett med offentlig søksmål 6. jan. 1999. Hensikten var å gjøre retten kjent med den bio-terroren som bio-produsentene sto for og dessuten å søke miljøbeskyttelse og økonomisk trygghet for bøndene.

Til tross for denne rettsaken har Monsanto og Mahyco fortsatt i 1999 med sine ulovlige eksperimenter på 10 steder. De holdt fram med utvikling av plantefrø helt i strid med lovene for biologisk sikkerhet som krever at slikt skal ødelegges på forsøksstadiet.

Bio-produsentene har holdt på kontinuerlig mellom 1995 og 2000 uten godkjenning fra GEAC, med ett unntak: I mai 2000 skrev Mahyco til GEAC og ba om godkjenning for "tillatelse til kommersielle eksperimenter på åpen mark i stor skala og produksjon av frø av bomullshybrider utviklet i India". I juli ga GEAC godkjenning til feltforsøk på 85 hektar samt frøproduksjon på 150 hektar. Vi motsatte oss også denne godkjenningen siden testene mht. biologisk sikkerhet ennå ikke var fullført.

Selv vanlige frø krever 2 år med forsøk og testing for å sikre at de ikke medfører nye sykdommer og insektplager. Siden genmodifiserte frø og såkorn gir plantene helt nye egenskaper bør tester og sikkerhetsregler for disse være strengere og mer langvarige. De bør testes i minst fem år før de selges på markedet.

GEACs første godkjenning kom i juli 2000. Genmodifisert bomull skulle ikke selges i India før 2005. Det vil uansett ta fem år å oppgradere våre statlige forskningsinstitusjoner for landbruket slik at de kan teste biologisk sikkerhet. Tilsvarende lang tid må regnes før administrasjonen på alle nivå er i stand til å utvikle sikkerhetsrutiner i takt med de nye teknologiene.

Så lenge denne kapasiteten mangler er det bioterrorisme å slippe genmodifiserte produkter ut på markedet.

Mahycos og Monsantos ulovlige produksjon de siste fem årene har ført til en ukontrollert spredning av genmodifiserte frø over et område på 4 millioner hektar i Gujrat. På en eller annen måte fikk "Navbharat Seeds" en frøproduksjonsbedrift i Ahmedabad, tak i disse frøene og solgte dem under varemerket "Navbharat 151".

Denne dyrkingen av genmodifisert bomull i Gujrat ble ikke oppdaget av myndighetene. Derimot ble det oppdaget av Mahyco. Dette selskapet som selv hadde spredd genmodifisert bomull ulovlig i indisk landbruk i fem år og som gjentatte ganger hadde gått utenom GEAC, løp nå til både GEAC og DBT. De forlangte at det skulle aksjoneres "kraftig og øyeblikkelig" mot Navbharat for deres "blatante brudd på retts- og styringsprosesser".

Men fram til juli 2000 hadde jo Mahyco og Monsanto også begått "blatante brudd på retts- og styringsprosesser". Derfor bør alle tiltak som blir gjort overfor Navbharat for brudd på biosikkerhets lovene også ramme Mahyco og Monsanto for deres ulovlige forsøk.

Når det gjelder økonomisk kompensasjon, bør delstatsregjeringa i Gujarat kjøpe den genmodifiserte bomullen fra bøndene til full pris. Denne bomullen er uansett klar til innhøsting. Deretter kan de avkreve beløpet fra Mahyco, Monsanto og Navbharat.

Det er tross alt Monsanto som "eier" dette bomullsgenet gjennom et patent. I miljøforurensningsloven er det alltid eieren og produsenten for det forurensende produktet som står økonomisk ansvarlig.

Det samme gjelder biologisk forurensning. Det var Mahyco og Monsanto som hadde ansvaret for å ødelegge plantematerialet etter forsøkene. Frø skulle overhodet ikke vært tilgjengelig for videre salg.

At det fantes frø til å dekke et område på 4 millioner hektar, skyldes Mahycos og Monsantos tidligere ulovligheter og nå også Navbharat.

Framtida for biosikkerhetslovene samt lovverket for intellektuell eiendom avhenger av hvordan regjeringa takler Gujarat-saken. Mahyco og dermed også Monsanto, er rasende for at genmodifisert bomull har blitt dyrket i Gujarat. Ikke fordi de har omtanke for biologisk sikkerhet, men fordi de ønsker seg enerett til å produsere og selge genmodifisert bomull i India så raskt som mulig. Deres kamp mot Navbharat er en kamp om eiendomsrett.

Vår motstand mot disse selskapene og mot regjeringas styringsorganer gjelder biologisk sikkerhet og bøndenes rettigheter. Vi vil ikke stå og se på at vårt biologiske mangfold blir ødelagt og våre bønder ruinert pga. storselskapenes bioterrorisme. Vi vil ikke at disse selskapene skal frata bøndene deres friheter og valgmuligheter ved biologisk forurensning og IPR-monopoler ( IPR = Intellectual Property Rights" O.a.)

Spleising av modifiserte toksingener med plantegener medfører at en høy dose med toksiner er tilstede i hver eneste plantecelle til enhver tid. Dette fremmer igjen utvikling av motstandsdyktighet hos insekter og dermed utvikling av "superskadedyr".

Monsantos genmodifiserte "Bollgard" bomull har gener som er sammenspleiset med bakteriegener slik at planten produserer sine egne pesticider. Dette er stikk i strid med Monsantos påstand om at planten bare er "motstandsdyktig mot skadedyr".

Planter som er genmodifisert slik at de produserer sine egne giftstoffer innebærer stor økologisk risiko. Det vil true nyttige arter som fugler, bier, sommerfugler og biller som alle er nødvendige for pollineringen og for å holde skadedyr i sjakk. Skade-insektene er byttedyr for disse artene. Foreløpig vet vi ingenting om hvordan genmodifiserte planter som for eksempel poteter eller mais påvirker helsa vår. Det samme gjelder genmodifisert bomull som inngår i kufor.

Toksinproduserende planter blir tilbudt som et alternativ til sprøytning med giftstoffer. I virkeligheten vil de skape behov for enda mer giftstoffer siden insektene raskt utvikler motstandsdyktighet mot de genmodifiserte plantene.

Forskning ved "Scottish Crop Research" har vist at dersom marihøner spiser bladlus som har blitt foret med genmodifiserte poteter vil disse marihønene legge færre egg og få levetida halvert. (Marihøner brukes til å knekke bladlus i økologisk landbruk som alternativ til giftsprøyting. O.a..)

Et funn som ble gjort ved Cornell har sendt sjokkbølger både gjennom fagmiljøet og blant folk som er opptatt av miljøvern. Forsøk med monark-sommerfuglen Danaus plexippus førte til at disse døde når de ble tilført blader fra planter som var bestøvet med pollen fra genmodifisert bomull (Losey et al., 1999).

Denne indirekte påvirkningen på andre arter gjendriver påstandene om at genmodifiseringen kun påvirker larver som ernærer seg på bomullen. Dersom man tillater at genmodifisert bomull blir tatt i bruk over hele landet vil påvirkningen på dyrelivet bli like ødeleggende som ved giftsprøyting. I tillegg kommer risikoen for at genene blir opptatt i andre organismer og vi kan få en gen-forurensning som ødelegger det biologiske mangfoldet.

Gujarat har 130 egne bomullsvarianter. Genetisk forurensning kommer til å utslette den genetiske rikdommen. Det er uansett helt unødvendig å ta denne risikoen da organisk bomullsdyrking gir mer og bedre bomull til lavere pris. Bøndene får da fordelen både med lavere utgifter til såkorn og kjemikalier samt større inntekter ved å produsere et kvalitetsprodukt.

For bonden er ikke genmodifisert bomull det beste alternativet. Derimot er det dette alternativet som foretrekkes av bioteknologi- og såkornsindustrien som nå kan gjøre bøndene til leilendinger gjennom patenter, enerett på "åndsverk" og tvangskjøp av dyrt og upålitelig såkorn hvert år.

Regjeringa bør straks sette i gang studier på høyt nivå for å få evaluert fordeler og ulemper med organisk jordbruk i forhold til genmodifisering. I mellomtiden bør alt salg av genmodifisert frø og såkorn stilles i bero i fem år framover.

I løpet av disse fem årene bør forsknings- og styringskapasiteten utvikles på alle plan slik at bio-sikkerheten kan ivaretas. Det må utvikles og settes i verk lokale og regionale lover som plasserer det økonomiske ansvaret hos eierne av genteknologi-selskapene. La jorda i Gujarat bli en mulighet til å gi oss en nasjonal politikk og til å gi oss lover som beskytter det biologiske mangfoldet og bondens rettigheter.

La oss sørge for at storselskapenes bioterrorisme ikke blir den fremherskende kulturen i det indiske landbruket.

["Biotech Companies As Bioterrorists" By Vandana Shiva, ZNet Commentary November 06, 2001. Oversatt av Pål Gisvold]