Globalisering nedenfra

Et alternativt program for en global økonomi kan gi et felles rammeverk for en ny bevegelse.

I en kommentar til slaget i Seattle skrev Newsweek: "En av de viktigste lærdommene fra Seattle er at det nå foreligger to visjoner om globalisering, en med handel i høysetet og en med fokus på sosial aktivisme". Visjonen om globalisering nedenfra er kommet til uttrykk i et hope-tall internasjonale uttalelser og framfor alt i bevegelsens egne handlinger. Det følgende sammendraget er laget for å gi et vinn/vinn-rammeverk for de mange sammenslutningene som er i ferd med å gå inn for globalisering nedenfra, å legge til rette for at deres behov, bekymringer og interesser kan bli gjensidig utfyllende og ikke motstridende.

Globalisering ovenfra skaper et kappløp mot bånn, en økonomisk krig – alle mot alle – der hver eneste arbeids-stokk, hvert lokalsamfunn og land tvinges til å konkurrere ved å senke standardene for arbeidsbetingelser, miljø, sosiale rettigheter og menneskeretter. Resultatet er utarming, ulikhet, usikkerhet, degradering av demokrati, og miljøødeleggelser. Å stoppe kappløpet mot bånn krever at arbeids-, miljø-, sosiale rettigheter og menneskerettigheter forbedres for de som befinner seg på bånn. Slik utjevning oppover kan starte med spesifikke kamper for å bedre vilkårene for de som blir presset nedover. Til sjuende og sist må et minimum av rettigheter som gjelder arbeid og miljø, sosiale rettigheter og menneskeretter innarbeides i nasjonalt og internasjonalt lovverk. Slike standarder beskytter lokalsamfunn og land mot presset om å konkurrere ved å ofre rettigheter og miljø. Å forbedre vilkårene for de som er nederst kan også øke sysselsetting og markeder og bidra til en god sirkel av økonomisk vekst.

Globalisering ovenfra har innskrenket makten til selvstyre for mennesker i hele verden. I hjertet av globalisering nedenfra ligger demokratisering – å gjøre institusjoner ansvarlige overfor dem de har konsekvenser for.

Bevegelsen for globalisering nedenfra bør ta sikte på å bygge opp en global økonomi med mange nivåer. I samsvar med prinsippet om subsidiaritet bør makt og initiativ bli konsentrert på så lavt nivå som mulig, mens regulering på høyere nivå etableres der og bare der det er nødvendig. Denne tilnærmingen ser for seg relativt selvforsynte, selvstyrende samfunn, delstater, provinser, land og regioner, med global regulering bare tilstrekkelig til å beskytte miljøet, omfordele ressurser, blokkere kappløpet mot bånn, og utføre andre uunnværlige funksjoner.

Det gapet som nå finnes mellom klodens rike og fattige kan ikke godtas; det er samvittighetsløst å te seg som om dette kan vare ved som et permanent trekk ved den globale økonomien. Det er like uakseptabelt å anta at de rike landene i verden skal kunne bestemme alt om den globale økonomiens framtid. Politikken på alle nivåer bør prioritere økonomisk framgang for de mest undertrykte og utnyttede menneskene, inkludert kvinner, innvandrere, rasemessige og etniske minoriteter og urbefolkninger. Den bør øke makt, evner, ressurser og inntekter for de som befinner seg nederst.

Verden befinner seg midt i en global miljømessig katastrofe. Tankeløs økonomisk aktivitet er i ferd med å forstyrre de grunnleggende balansene i klima og økologi som menneskenes liv avhenger av. Globaliseringen får denne katastrofen til raskt å skyte ytterligere fart. Kildene til miljøødeleggelsene ligger først og fremst i de feilutviklede landene i nord og i aktivitetene til globale selskaper i sør. Eneste måten å snu denne katastrofen på er å stoppe den rådende dynamikken i globaliseringen og møte menneskelige behov med teknologier og sosiale framgangsmåter som i stigende grad reduserer den negative innvirkningen økonomien har på miljøet.

I dag er anslagsvis en milliard mennesker arbeidsløse. Millioner er tvunget til å reise fra landsbygda og flytte til byer eller verden rundt på jakt etter arbeid. I mellomtida forblir verdens vidstrakte behov uoppfylte når det gjelder goder og tjenester til å oppheve fattigdom og å gjenoppbygge samfunnet på en miljømessig bærekraftig måte. Et mål for økonomisk politikk på alle nivåer må være å skape en ny form for full sysselsetting basert på å skulle oppfylle disse behovene.

Globaliseringens epoke har vært en uberegnelighetens epoke. Gjentatte kriser har ødelagt lokale og nasjonale økonomier over natta og drevet hundreder millioner av mennesker ut i fattigdom. En uregulert global økonomi har ført til enorme forflytninger av spekulative pengemengder som kan kjøre nasjonale økonomier i senk. Ikke noe land kan kontrollere disse kreftene på egenhånd. Like fullt har nyliberale økonomer og de økonomiske stormaktene motsatt seg enhver endring som kunne begrense kapitalens frihet. Økonomisk trygghet for vanlige mennesker forutsetter nettopp slike begrensninger.

By Jeremy Brecher, Tim Costello, and Brendan Smith

[Note: This is based on the authors’ new book GLOBALIZATION FROM BELOW: THE

POWER OF SOLIDARITY (Cambridge: South End Press, 2000.

http://www.southendpress.org/books/global.shtml. 800/533-8478. Visit the

authors’ web site at www.villageorpillage.org]"